Kali- i tekst og bilder

ABC i ord og bilder - J

2009-11-30T13:12:00.000+01:00

Som Petunia sa, så kunne bokstaven J stå for JULEN. Og det er nettopp det den gjør her hos meg. Jeg gleder meg virkelig til jul! Ja, det gjør jeg faktisk hvert år!

Men jeg er temmelig streng på hva slags julepynt og annet julestæsj som skal inn i huset til hvilken tid. Julemarsipanen og annet julegodteri og julekaker har f.eks. ingenting i huset å gjøre før 1. søndag i advent. Ja, da må det jo forsåvidt komme inn i huset allerede dagen før, men det får ikke spises før dagen etter. Jeg syns det er superteit at julegodteriet kommer i hyllene allerede i oktober, så det har nok blitt en noe sær prinsippsak for meg.

Jeg er også veldig streng på at gaver som gis bort i desember, og som ikke er julegaver, skal ha annet gavepapir og kort. Ja, jeg er desemberbarn selv... Og ja, jeg har fått temmelig mye julepynt pakket inn i julepapir og gratulasjonskort med julemotiv på oppgjennom... Derfor er jeg fryktelig streng på det også! Noen sier at jeg er sær og prippen. Jeg mener at jul og bursdag/andre anledninger skal skilles. Så da får jeg heller være sær og prippen, da ;-)

November hvert år er det tid for julekortfotografering. Jeg digiscrapper kortet selv hvert år, og det er selvfølgelig barna det er bilder av. I år var det ekstra spennende å ta julekortbilder, for nå var det plutselig to barn som skulle se presentable ut på en gang, og det fant jeg ut at nesten var litt for mye forlangt. Men jeg fikk noen blinkskudd, og jeg tør påstå at årets julekort er det beste hittil.

Vi pleier å feire annenhver jul her hjemme, med våre to felles barn og mine foreldre/øvrig familie, og annenhver jul i Bergen, med alle fire ungene. Selvfølgelig skal barna feire jula med besteforeldrene sine, og når avstandene er såpass store som de er, så er det veldig greit å ha et stabilt system.
I år skal vi ha jul her hjemme, og da kommer min far og stemor lillejulaften og spiser julegrøt og pynter treet med oss, og på julaften kommer min mor hit og blir til 1. juledag.
Julaften i år blir også litt spennende for Maiken, for i år er første jula hun skal synge med koret.
Egentlig er hele juletida ganske travel med ting som skjer. Ikke bare det vanlige julemaset, men også en god del andre - heldigvis stort sett bare hyggelige - ting som skjer.

På lørdagen (28.11) var det åpning av julegata med nissetog og julegrantenning. Maiken skulle være med ei venninne på det og overnatte der til dagen etter, for Bjørn og jeg skulle på julebord med jobben hans, og da ble Kristoffer med oss. Vi skulle være på hotell, med overnatting, og jeg syns nok Kristoffer er litt liten til å ha barnevakt enda. *hønemor*
Etter julebordet reiste vi innom min far og stemor. Kristoffer og jeg ble igjen der mens Bjørn henta Maiken, og så ble vi der noen timer og koste oss med pizza.
Og så var det jo 1. advent, og da måtte vi begynne å pynte rundt i huset! Adventsstaker skulle opp, lys skulle tennes, stjerner skulle henges i vinduene og adventskalendere skal gjøres klare sånn at de er fiks ferdige til i morgen, 1. desember. Og så måtte vi jo sette litt stas på Kristoffer som ble 6 mnd i går :-)
Vi har også kjøpt oss et gammelt skap til å ha serviset og bestikket og sånt i. Så da gikk det en time til å rengjøre skapet og å plassere serviset og bestikket og sånt inni der. :-)

I dag skal Kristoffer på 6-mnd-kontroll på helsestasjonen og etter barnehagen skal Maiken være med ei annen venninne hjem etter barnehagen.
Tirsdag er det korøvelse igjen, og da tar bestekameraten til Maiken henne hjem etter barnehagen, og så tar pappaen hans med begge to på koret. Vi pleier å kjøre annenhver gang, og det er jo veldig greit når både de og vi har små babyer. Dessuten skal Bjørn til Bergen og holde foredrag, og kommer ikke hjem før sent på kvelden, så Kristoffer og jeg drar nok en tur til bestevenninna mi i morra og leker med hennes lille babygutt etter at Maiken er levert i barnehagen.
Onsdag er det årets siste babysang, så da kommer nok det til å trekke litt ut utover ettermiddagen, tenker jeg. Og jeg lurer på om ikke Maiken skulle ha med seg en liten venninne hjem etter barnehagen også...
...og sånn går dagene! Og selv om det er litt travelt innimellom, så gleder jeg meg alltid veldig til jul :-D

I dag må vi også bestemme oss for hvilke bilder vi skal ha fra fotografen hvis vi skal få dem til tilbudsprisen - og innen jul. Det blir ingen enkel oppgave, nei! Jeg kunne tenkt meg alle, jeg, men det ville blitt dyrt, det! ;-)
Også må vi skrive ut julekorta og sende dem. Og skrive ferdig julebrevet.

Det beste med jula er:
* Alle lysene i vinduene vi går eller kjører forbi
* Alt besøket (som vi både drar på og får selv)
* Lukten av mandariner og pepperkaker i huset
* Levende lys
* Forventningene ungene har før julaften
* All den deilige maten
* Ulltøfler
* Lage, sende og motta julekort og -hilsner
* Julesanger og -konserter
* Adventssøndagene med god brunsj og lystenning
* Julekalenderne
* Grevinnen og Hovmesteren
* Juletrepynting og stabling av gaver
* Julegrøt med mandel
* Julebukker
* Filmer
* Forberedelser
* Julebord
* Pynting av spisebordet til julemåltidene
* Julemorgen (Barne-TV)
* Julegodter og -kaker
* Utforsking og lek med nye leker og ting
* Spillkvelder
* Fri på jobben
* Tid sammen med familie og venner

Denne jula blir også litt ekstra spesiell.
Ikke bare er det Kristoffers første jul, men Maiken skal først synge inn jula i kirka "vår" (rett borti gata her) sammen med barnehagen søndag den 6. desember. Da er det også 3 dåpsbarn, bl.a. lillebroren til bestekameraten til Maiken, den ene jenta vi går i barselgruppe sammen med og en annen liten tass fra babysangen. Den 20. desember skal Maiken synge inn jula i en annen kirke sammen med koret, og på julaften skal de synge i den samme kirka. Da skal også min mor være med, og det gleder hun seg veldig til.
Denne jula kommer absolutt til å bli veldig, veldig bra!

Jeg GLEDER MEG til jul! :-D

GOD JUL!

Flere J'er finner du her :-)

Mandagstema - SIRKUS

2009-11-25T23:06:00.002+01:00

For første gang skal jeg delta i Mandagstema. Temaet denne uken er SIRKUS, og jeg fant ut at jeg har en perfekt liten nisseklovn å vise fram :-)

Vi har vært og kjøpt røde neser på Princess i anledning Rødnesedagen, og det Maiken ikke vet, er at hun skal få sin egen den 1. desember i julekalenderen sin. Til nå har hun fått låne pappas nese når hun har villet leke seg.
Lille-Tassen synes ikke det er noe morsomt å ha nese på seg, men Maiken syns det er hysterisk morsomt, og vi måtte selvfølgelig ha et bilde av frøkna med nesa på seg, da vi tok bilder til årets julekort.

RødnesenisseMaiken

ABC i ord og bilder - I

2009-11-23T00:20:00.025+01:00

Innmari irriterende igrunn... Ingen inspirasjon...!

..helt til jeg kom til å tenke på en av mine favoritt-lyrikere.

Jeg presenterer her bokstaven I for INGER HAGERUP!

Jeg har selv vokst opp med hennes barnedikt, som f.eks. "Så rart", "Lille Persille" og "Mauren". Da jeg var liten likte jeg "Så rart" best, men da jeg fikk barn, ble "Mauren" en stor favoritt, spesielt da diktet ble skrevet sammen med hånd- og fotavtrykk, eller sunget på babysangen vi gikk på med Maiken. :-)

Inger Hagerup, født Inger Johanne Halsør, ble født i Bergen 14. april 1905. I 1931 giftet hun seg med lektor Anders Hagerup, og det var under dette etternavnet hun ble kjent som lyriker med diktsamlingen "Jeg gikk meg vill i skogene" i 1939. Hun var en direkte lyriker som skrev dikt på rim, hovedsakelig om temaene kjærlighet, ensomhet og sorg.

Under 2. verdenskrig flyktet Inger Hagerup og hennes mann til Stockholm, og der skrev hun en god del vrang kamplyrikk, som f.eks. "Aust-Vågøy" - et dikt som begynner med "De brente våre gårder. De drepte våre menn", og som handler om tyskernes hensynsløse okkupering av Norge.

Hun er mest kjent som lyriker, men hun har også utgitt skuespill og hørespill, og hun oversatte romanen "Fluenes herre" fra engelsk til norsk.

Mange barn fikk høre forfatteren da hennes diktsamling "Så rart!" ble utgitt i 1950, og hennes barnedikt blir i dag regnet som klassikere.

SÅ RART!
Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne
Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?

Da krigen var slutt, flyttet Inger Hagerup og hennes mann tilbake til Norge og bosatte seg i Fredrikstad, hvor hun døde den 6. februar 1985.
Forfatterne Klaus Hagerup og Helge Hagerup er Inger Hagerups sønner.

I løpet av sitt liv gav Inger Hagerup ut flere bøker og samlinger. Hennes bibliografi kan bl.a. leses HER i Wikipedia. Hun mottok Doblougprisen i 1962 for sin lyrikk.

Jeg vil avslutte med det andre favorittdiktet mitt:

MAUREN
Liten?
Jeg?
Langtifra!
Jeg er akkurat stor nok
Fyller meg selv helt
På langs og på tvers
Fra øverst til nederst
Er du større enn deg selv kanskje?

...og hvilke bilder passer vel ikke bedre nå enn et par av mine søte små?
Vi valgte samme fantastiske fotograf, Tonje Hurum, til babyfotografering av begge barna. Vi var hos henne den 5. november 2004 og fotograferte Maiken, og igjen nå 19. november 2009 med Kristoffer.

Maiken var 7 1/2 mnd gammel på bildene, Kristoffer er her 5 1/2 mnd - og potta har visst også vokst litt med årene som har gått.

~ MAIKEN ~

~ KRISTOFFER ~

Foto: Tonje Hurum

Innmari søte blomster, eller hva? :-D

Flere I'er kan du lese HER - i ABC i ord og bilder

ABC i ord og bilder - H

2009-11-14T20:41:00.000+01:00

Jeg har gledet meg til denne bokstaven!

For noen uker siden var jeg ute med kameraet og tok noen bilder av de utrolig fine høstfargene i hagen... Så hva blir ordet denne uken, mon tro? Jo... HØST!

Jeg har funnet ut at jeg elsker Norge. Jeg elsker den varierte naturen og klimaet og alle årstidene. Jeg elsker dem alle på hver sine måte. Jeg tror jeg sparer Vinter, Vår og Sommer til sine bokstaver, men jeg vil hedre Høsten litt denne uka. Nettopp fordi den er så fin med alle fargene :-)

Gnistrende solskinn og flotte farger i hagen - 14.oktober 2009:

Jeg har alltid likt å reise. Men jeg har aldri hatt behov for å reise langt. Min drømmeferie er i Norge. Hele Norge. Det trenger ikke nødvendigvis være på sommeren, men det er lettest å reise når det er varmt i været, da. Da trenger man ikke like mye bagasje... Eller det gjør man kanskje, men ikke like stooor bagasje. Shortser, t-skjorter og badetøy tar jo betraktelig mindre plass i kofferten enn vinterdresser, ullgensere og regnklær.

Jeg har veldig lyst til å ta en "kron-og-mynt"-ferie en gang. Pakke bilen med fotoapparat, telt, soveposer og ellers alt vi trenger for 3-4 uker, ta med kartbok og en "reisemynt". Og hver kveld setter vi oss sammen, bretter ut kartet og lar mynten bestemme om vi skal dit eller dit. Og så legger vi oss, og neste morgen bare drar vi dit. Og ser. Og opplever. En planlagt spontanferie hvor Norge er feriemål. Ikke noe mer spesifikt enn det. *drømme*

Ofte har vi kjørt over Hemsedalsfjellet om høsten. Da viser fjellet seg fra sitt vakreste, syns jeg. Når lyngen brenner rød og oransje mot deg, de små fjellvannene er mørkeblå og den skarpe vinden tar godt tak i jakka og nesten blåser deg over ende.

Og finnes det noe herligere om høsten enn å leke i løvet?

Maiken, 1. oktober 2008

Det jeg også er veldig glad med høsten, er at det begynner å bli mørkt! Og det betyr starten på stearinlyssesongen :-) Og ullsokker og pledd! Og fyr i vedovn/peis! Sitte inne og høre regnet dundre på ruta og taket og vinden hvine rundt hjørnene... Det er jo så deilig å være inne når det er sånn ute! :-D

Jeg avslutter min Hyllest til Høsten med et koselig bilde av Heli kirke, Halloween-kvelden 2009

Dette bildet tok jeg på vei hjem fra HalloVenn-festen vi var på 31. oktober. Det var lett tåke og flombelysningen på kirka lagde en nydelig stemning. Og Maiken sa at kirka så litt mystisk ut ;-)

HalloVenn-festen kan du lese om her i ABC i ord og bilder - F

Flere H-innlegg kan du lese HER!

Ha en fin høst-helg :-)

ABC i ord og bilder - G

2009-11-12T01:02:00.000+01:00

G... Igjen en bokstav med mange muligheter. Jeg har aldri tenkt over hvor mange fine ord man har på hver bokstav før jeg ble med på denne runden av ABC i ord og bilder! Det er jo helt supert!

Hver uke sitter jeg og tenker og grubler over hvilket ord jeg skal velge... Denne uka var valget ganske enkelt. Jeg vil skrive om noe som betyr veldig mye for meg. Slekta mi.
Mitt valg for bokstaven G ble GENERASJONER

Jeg er så heldig at jeg har tre av fire besteforeldre i live. Vi har ofte mulighet til å samle hele fire generasjoner, og det er helt herlig!
Selv hadde jeg en oldemor i live helt til jeg var godt og vel 19 år, og selv om hun var 96 år da hun døde, ble jeg likevel "tatt på sengen" da jeg fikk telefonen. Hun hadde alltid vært der, og skulle liksom alltid være der, hun. Det nærmer seg 10 år siden hun døde, og jeg savner henne veldig fremdeles! Jeg håper inderlig at mine barn får ha sine tre oldeforeldre lenge...

Min mormor og morfar er nå 76 år gamle begge to, og i forholdsvis god form. Og det er jeg fryktelig glad for. Litt "grums i maskineriet" er det jo, med litt blodtrykk og vonde knær, svakere hørsel og syn, men de er på farta med hver sine interesser. Min mormor er maler og reiser ofte til ei venninne og maler sammen med henne. Som regel (når vær og føreforhold tillater det) møtes de hos henne en gang i uka. Og det har de gjort så lenge jeg kan huske :) Også lager de så mye flott!
Tidligere malte hun mye porselen, men da malevenninnen hennes flyttet til en mindre leilighet, måtte hun kvitte seg med ovnen, og da ble det raskt mer stress å få brent det som ble malt. Så det har hun mer eller mindre sluttet helt med. Nå for tiden maler hun på lerret og tre, og koser seg innimellom med noen akvareller og med å lage papirkunstkort.

Mormor og 3-mnd gammel Maiken:

Mormor og morfar med Kristoffer (fra dåpen hans):

Min morfar er frimerkesamler og drar ofte på møter i frimerkeklubben sin. Jeg lurer på om ikke det også er omtrent hver uke, jeg... Hele mitt liv har jeg klippet ut frimerkene fra konvolutter jeg har mottatt, og levert dem til Beste ved første og beste anledning. Han syntes det var storveis da jeg hadde mange brevvenner i forskjellige land, for da fikk han mange frimerker som var litt vanskelige å få tak i med stempel på.

Morfar sammen med 3-mnd gammel Maiken:

Morfar med heeeelt fersk Kristoffer:

De syns begge det er veldig stor stas med oldebarna, men Oldis (morfar) syns nok det er litt ekstra stas med Kristoffer, for han er oppkalt etter ham. De har samme mellomnavn (Johannes), og han er nok den eneste som bruker begge fornavnene hans. Egentlig likte han ikke mellomnavnet sitt noe særlig tidligere, men jeg har alltid likt det. Og da Maiken sa at hun ville at lillebror skulle hete Johannes, og det også stod på både min og Bjørns navn-som-er-aktuelle-liste, var det ikke så vanskelig å velge.
Kristoffer er også oppkalt etter sin tippoldefar på farens morsside.
Jeg syns det er veldig fint å hedre forfedrene/-mødrene med navneoppkalling, jeg. Og det er tydelig at det blir satt pris på av den barnet oppkalles etter også, og da er det ekstra stor stas! :)

Min farfar (snart 89) er det dessverre litt verre med. Han er fysisk veldig frisk og sprek (heldigvis), men han er dement. Jeg husker første gangen jeg tenkte at noe ikke stemte helt. Det var den første gangen han glemte bursdagen min, faktisk... Og hvorfor skulle så det være så illevarslende? Glemmer ikke menn alltid bursdager? Heh... Joda, men jeg er født på hans egen 60-årsdag. Det første barnebarnet, var jeg også. Men da jeg ringte og gratulerte ham med dagen og han ikke svarte "Og det samme til deg!" som han alltid pleide, ja, da tenkte jeg at det var noe som ikke stemte. For han var ikke stresset heller. Jeg husker ikke om det var da jeg fylte 16 eller 17 han glemte det, men det er noen år siden.
Han har dessverre ingen forståelse for at barna det er bilder av i stua hans, er hans egne oldebarn, og han spør mye når vi er sammen om hvor gamle de er, hva de heter, osv. Men han syns det er veldig morsomt at vi kommer, og han er veldig fascinert over de små - og særlig fingrene/hendene og tærne deres - og han syns det er leit hver gang vi må dra derfra. Da står han ute på verandaen sin og vinker og vinker hele tiden mens jeg får plassert unger og stelleveske og vogn og alt mulig skrot inn i bilen, og går ikke inn igjen før bilen er ute av syne.
Jeg får helt dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være mer hos ham, men vi bor noen mil unna, og det er veldig vanskelig å avtale noe besøk, for han glemmer jo at vi skal komme før vi har lagt på telefonen. Men når det passer, så prøver jeg å dra innom ham.

Farfar med Maiken på dåpsdagen hennes, 11.juli 2004

Han er fryktelig fascinert av de små tærne hennes :)

Farfar med Kristoffer, 11. september 2009:

Det som derimot er litt morsomt med våre slekter nå, er at vi har fått en slags glidelåsgenerasjonsoppbygging. Min mann er 10 år eldre enn meg, så våre familier flettes i "halvgenerasjoner".

Aldersforskjellen mellom Kristoffer og Andreas (yngste og eldste av ungene våre) er 14,5 år.

Mellom Andreas og meg er det 14 år

Mellom meg og Bjørn er det altså 10,5 år

Mellom Bjørn og min mor er det 12 år

Mellom min mor og svigerfar er det 15 år

Mellom min svigermor og mormor er det 8 år

Og innimellom der har vi alle sammen søsken. Så det er ikke de store aldersforskjellene i slekta til ungene mine, nei. Og jeg syns det er fint, jeg!

...og ekstra morsomt er det at når Bjørn fyller 40, og dermed går inn i midtlivskrisa, vil han ha ei kone i 20-åra... Men noen rød sportsbil får han ikke! ;)

Ja, det var min rare G. Her kan du lese andre G'er :D

ABC i ord og bilder - F

2009-11-06T23:47:00.002+01:00

Og så var det F. Det er mange feiende flotte ord på F... Jeg velger FREDAG, FEST og FREMSKRITT

Vi begynner med FREDAG:
Denne fredagen (30. oktober) ble litt annerledes enn vanlige fredager. Det var planleggingsdag i barnehagen, så Maiken hadde fri. Og det passet bra, for vi skulle inn og få svineinfluensavaksiner alle sammen (unntatt Kristoffer som må vente en mnd). Det har vært store fravær på skolene, og til dels i barnehagene, her vi bor pga svineinfluensa eller mistanke om svineinfluensa, men heldigvis har det ikke vært noen kjente tilfeller i Maikens barnehage. Det er et par barn som det har vært mistanke om svineinfluensa hos, men de barna har vært hjemme i over en uke nå, så det er nok ingen fare. Og nå er vi vaksinert, så da er det jo greit. Likevel kommer vi nok til å være forsiktige fram til Kristoffer også har fått sin vaksine, for med vår families sykdomshistorie, må forhåndsregler tas...

Maiken grua seg fryktelig til å ta vaksine, og hun var helt fra seg av redsel, stakkar. Etterpå sa hun at hun kjente at det stakk og at det var vondt, men at det også gjorde så vondt i magen fordi hun var så redd og hun visste ikke hva som gjorde mest vondt. Men hun var veldig stolt og kry etterpå, og etterpå måtte hun ringe til Mimmi og fortelle hvor flink hun hadde vært.
Hun fikk også premie og hun var middagssjef. Pannekaker! :-D
Så fredagskvelden ble veldig koselig, med sofa, Beat for Beat og pannekaker.

Utpå natta våknet Maiken med hodepine og vondt i kroppen, så da fikk hun en paracet og så fikk hun være på "overnattingsbesøk" hos oss resten av natta.
I dag har vi merket bivirkninger alle sammen. Maikens hodepine kom tilbake på formiddagen i dag, og både Bjørn og jeg våknet med hodepine, stive, vonde ledd og verkende muskulatur.
Ja, i mine armer (jeg fikk både svineinfluensavaksine og sesonginfluensavaksine samtidig - en i hver arm) kjennes det som om noen har tatt løpefart og slått alt de kunne med knyttnever... :-S
Men utover dagen har det bedret seg for oss alle sammen.

Dagen etter, lørdag 31. oktober, var vi på HalloVenn-FEST:-)
Maiken kledde seg ut som prinsesse (selvfølgelig) med ballkjole, og Kristoffer var nissegutt. Og kjæresten til Maiken var også med, og han var ridder med kappe, maske og sverd. De var så fine alle tre! :-)
Det var veldig morsomt på festen også. Det ble servert pizza og brus, det var sanger og leker, og det kom til og med en tryllekunstner! Det var veldig spennende!

Store og små storkoste seg, og da vi kom hjem, roet vi ned med Skal vi danse og chips :-)

Når vi kommer til FREMSKRITT, så er det Kristoffers flotte motoriske fremskritt jeg vil fortelle om! :-D
Han har vært plaget med låsninger i rygg, bekken og nakke fra han var nyfødt, noe som har hemmet ham mye. Han har aldri vært fortrolig med å ligge på magen, han har bare ligget og "flydd" med armene ut til siden og oppover, beina opp fra gulvet og hodet har han også presset opp og bakover. Stakkars lille tassen...
Også i ryggleie har han slitt. Han har alltid ligget i "bananfasong" med hodet presset langt bakover.
Vi har gått til fysioterapeut siden han var rundt 2 uker gammel pga disse problemene, og nå har vi endelig begynt å se gode resultater. Men det måtte kiropraktor til - i tillegg til fysioterapien. :-)

Kristoffer 2 uker gammel:

Han svømmer litt i klærne sine, men jeg ser hvertfall tydelig hvor "banan" han er.

Vi trengte litt hjelp til å finne ut hvordan vi kunne bryte mønsteret han hadde tillagt seg - både med høyre som favorittside og med "bananfasong" og spenninger i ryggen.

Vi trener hver dag, og sakte men sikkert begynte det å bedre seg. Mønsteret ble mer og mer brutt, og han ble stadig mindre "banan", men han sover som regel i den stillingen fremdeles. Så da er det nok godt for ham å sove sånn, da...

Kristoffer 1 mnd gammel:

I denne alderen skal babyene kunne ligge på magen og hvile hodet nedpå og strekke ryggen sin. Det klarte ikke Kristoffer'n vår, så han lå bare og kavet. Hadde det ikke vært for den ene armen der, så hadde han rullet tilbake på ryggen også. Men når han ikke fikk med seg disse armene, så ble det ikke lett å komme seg rundt heller, gitt.

Kristoffer 4 mnd:

For 3 uker siden var vi hos kiropraktor for første gang, og han fant låsninger på hele venstresiden. Bekkenet, ryggen (mellom skulderbladene) og i nakken. Etter første behandling så vi allerede stor forskjell. Kristoffer fikk armene fram, og dermed underarmsstøtte, og balansen ble bedre. Han smilte til og med mens han lå på magen. Gjett om vi var fornøyde! Og fysioterapeuten så på ham igjen et par dager etterpå, og hun utbrøt: "Oi! Det er jo som en helt ny baby! Så bra! Jeg er kjempefornøyd!!" :-D

Sånt er veldig godt å høre når man stadig har hørt "Det er bedre, men jeg er ikke helt fornøyd enda..."

Vi har også blitt henvist til barnepoliklinikken for å undersøke kroppen og synet hans. Han holdet blikkontakten lenge når man har en viss avstand, men kommer man nærmere enn rundt 40 cm, virrer blikket hans rundt og han leter mer. Kanskje han er litt langsynt?

Vi har fått time neste uke, så det skal bli spennende å høre hva de har å si der.

Nå, etter 5 kiropraktorbehandlinger, var både kiropraktoren og fysioterapeuten såpass fornøyde at vi har blitt enige om å avvente videre behandling for å se om det nå har bedret seg godt nok, men vi skal nok til en oppfølgings- og kontrolltime om et par uker. Bare for å se at det ikke har blitt noen "tilbakefall" eller nye låsninger.

Det er godt å se så positiv fremgang og utvikling.

Kristoffer nesten 5 mnd gammel:

Bare se hvor fornøyd han er! :-D

De siste par dagene har vi begynt å trene på å snu fra rygg til mage. Han har lenge snudd seg fra rygg til side, men ikke fått med seg hodet og skuldrene opp til mageleie. Men også her ser vi fremgang allerede.
Han er fremdeles liten, og vi må ikke glemme det, så vi stresser ikke så veldig med denne snuinga, egentlig. Men i stedet for at vi skal snu ham fra rygg til mage, så hjelper vi ham til å finne ut åssen det skal gjøres, sånn at han plutselig kan få det til selv - sånn som alle babyer skal etterhvert :-)

Vi satser på at utviklinga fortsetter i riktig retning nå!
Jeg kommer helt sikkert til å oppdatere litt etterhvert om utviklinga til Kristoffer i senere bokstaver... :-)

Nå er det strengt tatt allerede blitt G,
men HER kan du lese andre flotte F'er :-)

Fin Fredag - og god helg!

ABC i ord og bilder - E

2009-10-23T01:17:00.000+02:00

Da var turen kommet til det norske alfabets mest brukte bokstav, nemlig E. Ukens ord for meg blir ELSKE.

Hva hadde vel livet vært uten noen som elsker en? Og mange å elske?
Jeg er så utrolig heldig at jeg har en fantastisk flott familie som jeg elsker over alt! Jeg har en flott mann, to fantastiske barn og to fabelaktige stebarn - som jeg er så heldig å ha et veldig godt forhold til.
Men jeg har jo mer enn som så. Jeg har supre foreldre og svigerforeldre, og jeg har fremdeles tre av mine besteforeldre i live. Min øvrige familie og svigerfamilie er også helt fabelaktige, og jeg har mange gode venner. Jeg blir alltid glad når jeg tenker på hvor rik jeg faktisk er. Om jeg så ikke har en utømmelig bankkonto, så har jeg hvertfall noen å elske - og som elsker meg. Og de elsker meg for akkurat den skrua jeg er (...og det er ikke dårlig bare det :-P).

For noen år tilbake følte jeg meg ganske ensom. Jeg var ny i en by jeg ikke kjente noen, og jeg var nok også litt redd for å bli kjent med noen også. Men så løsnet det, og ensomhetsfølelsen forsvant mer eller mindre. Jeg var hvertfall ikke alene lenger. Det var veldig godt.

Dessverre er jeg ikke så flink til å fortelle de rundt meg at jeg elsker dem, men jeg prøver hvertfall innimellom å få sagt det, hvertfall. Men jeg tror nok de aller, aller fleste veit hvor de har meg. ;-)

For tiden går jeg og Tassen på babysang, og en av våre favorittsanger går sånn her:

Jeg løfter deg opp, se her!

Vi ser på hverandre

Nå snurrer vi rundt, som i dans

Ja, vi tar oss en vals

Jeg holder deg nære inntil meg

Jeg kjenner ditt hjerte slå mot meg

Min lille, fine baby - Jeg elsker deg!

Jeg føler at vi får veldig god kontakt og kos når vi synger sammen. Ja, strengt tatt synger jo ikke Tassen, men han elsker å bli sunget for. Og jeg elsker å synge for barna mine også. Ofte synger både Frøkna og jeg sammen for Tassen, og da er det jammen flaks han har ører, for ellers hadde nok smilet gått helt rundt hodet hans ;-)

Jeg syns også det er flott når to mennesker som elsker hverandre inngår ekteskap.
Min mann og jeg giftet oss i 2006, og jeg tenker ofte tilbake på den dagen. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det igjen, for det var en fantastisk spesiell og utrolig god følelse å stå foran så mange mennesker som er glade i oss og fremsi ekteskapsløftene til den mannen jeg hadde bestemt meg for å dele resten av livet mitt med.

Jeg elsker deg

Jeg elsker det bildet her. Det er tatt av Fotograf Klavestad i Lørenskog og jeg har herja litt med det i Photoshop sånn at det ser gammeldags ut.

Men jeg elsker da mer enn som så!

Jeg elsker kattene mine

Jeg elsker den norske naturen

Jeg elsker hver eneste årstid (på hver sin måte)

Jeg elsker loppemarkeder

Jeg elsker hestehov og løvetann

Jeg elsker å lese

Jeg elsker å sove lenge om morran

Jeg elsker jula

Jeg elsker å sitte inne og høre vinden hvine rundt hushjørnene

Jeg elsker levende lys

Jeg elsker raggsokker og pledd

Jeg elsker å se en god film eller på TV

...og det er så mye, mye mer! Uendelig mye mer!

Nå var det nok for denne gang. Se flere flotte E'er HER!

Ha ei flott uke!

ABC i ord og bilder - D

2009-10-18T14:20:00.004+02:00

Så var turen kommet til D. D for Dager. D for Drømmer. D for Dikt. D for å Dele. D for Dåp. D for Dovenskap. D for Datter. D for Deilig... Her er det jammen mange ord å velge i... Men jeg lander på Drømmer.

Det er jo helt fantastisk hva hjernen finner på når man sover... Den spinner fantastiske eventyr hvor alle grenser er visket vekk. Du kan gå fra den ene siden av jorda til den neste på et sekund, og du kan være noe du egentlig ikke er... Det er ingen grenser for hva eller hvem man kan være i drømmene sine... Heller ikke for hva man kan gjøre eller hvor man kan reise. Jeg elsker drømmer... Men bare de gode drømmene. Eller de morsomme.
Da jeg var gravid (begge svangerskapene) hadde jeg tidvis vonde, triste drømmer, og da våknet jeg stressa, redd og lei meg. Da var hele dagen ødelagt. Og jeg husker de drømmene fremdeles. Men stort sett hadde jeg heldigvis stort sett morsomme og totalt merkelige drømmer i svangerskapene, og noen ganger våknet jeg av at jeg lå og lo. Høyt.
Bl.a. var jeg i eliteserien i Bingo! Hvor kom det fra, liksom?? Eller hva med min brors nye flytemadrass som kunne flyte helt ut på 17000 meters dyp?! Og den skulle han bruke på Mjøsa! Himmel og hav...
Men det var moro, da!

Men de aller, aller beste drømmene er de våkne. De jeg spinner når jeg ser i blader eller leser i blogger/forum rundt omkring.
Og de aller fleste dagdrømmene blir nok spunnet rundt familien min! Jeg kan lenge sitte og se på de vakre barna mine og dagdrømme. Drømme om alt jeg ønsker for dem. For nåtiden og for fremtiden.
Ja, dagdrømmen om å få Selveste Telefonen fra Hamar er jo heller ikke å forrakte. Den telefonen der jeg får vite at jeg har vunnet 10 millioner i Lotto! Det hadde vært no', det! :-D

Hva drømmer du om?

[Petunias blogg]
[ABC i ord og bilder]

ABC i ord og bilder - C

2009-10-12T01:29:00.004+02:00

Jøye meg! Her går det jammen unna. Dette var moro!
I dag har jeg tatt både A og B, og nå er jeg igang med bokstaven C. Det er ingen enkelt bokstav. Jeg kom på to ord, og det var CD (Compact Disc), og det er det ikke mye å si om lenger, også var det Cola. Coca-Cola.

Vi har vært i Sverige og handlet boksebrus, og bokse-Cola er selvfølgelig godt likt her i huset.

Femåring, barne-TV og Coca-Cola:

Petunias blogg
ABC i ord og bilder

ABC i ord og bilder - B

2009-10-11T22:47:00.003+02:00

Her har jeg mange ord å velge i, men jeg velger det som står mitt hjerte aller nærmest for tiden - min baby! Min skjønne lille tass må jo få en egen plass her i alfabetet.

Han er nå 4 måneder gammel og mye har skjedd siden han kom til verden. Vi sliter litt med motorikken, og går til fysioterapeut for å få riktig oppfølging og trening - noe som gir stadige resultater. På tirsdag skal vi til kiropraktor for en vurdering der, for det er usikkert om han har noen låsninger eller lignende i skuldre/nakke/rygg.

Stort sett er han en blid og fornøyd tass som elsker oppmerksomhet og å bli sunget for. Han har oppdaget både hender og føtter, og han syns det er storveis å høre sin egen stemme. Høyt og tydelig. Veldig høyt og veldig tydelig. Spesielt når jeg snakker i telefonen.

Han gir også stadig mer respons på menneskene rundt seg, noe storesøster er veldig fornøyd med.

For en uke siden ble tassen døpt, og det ble en flott dag for alle involverte. Kristoffer halvsov gjennom hele gudstjenesten og klaget ikke på noen verdens ting. Verken vann i håret eller orgelspill. Men det ble nok litt kavete for ham på slutten av dagen, for da var han sliten, stakkar...

Men han er jo så ufattelig vakker, den lille babyen min! <3

Ja, det var det jeg hadde på hjertet om bokstaven B i Petunias ABC i ord og bilder :)

ABC i ord og bilder - A

2009-10-11T15:50:00.006+02:00

Petunia har nylig startet runde 2 av ABC i ord og bilder, og jeg tenkte jeg skulle slenge meg med, men jeg syns jeg må begynne med begynnelsen... Så her er bokstaven A...

Hva tenker jeg på? Det første som faller meg inn er Andreas sitt ansikt.

For en måneds tid siden brant Andreas ansiktet sitt da han og noen kamerater skulle leke flammeblåsere... Av alle ting! De fant litt bensin og han fylte munnen, og så klarte han å søle litt bensin i ansiktet. Han tørket det vekk, men fikk tydeligvis ikke bort alt, så da han blåste ut bensinen på flammen, så tok det fyr i det som også hadde kommet utenfor. Det tok raskt fyr i ansiktet og videre i håret, og det hele endte med annengrads forbrenning i ansiktet, ambulansehelikopter og noen dager på brannskadeavdelingen på sykehuset i Ålesund.
Vi var temmelig forskrekka og nervøse en stund, men heldigvis gikk det veldig bra. Han var ufattelig heldig! Det kunne gått veldig galt. Legene sa at han hadde hatt englevakt, for han kunne brent opp alle innvoller og sprengt vekk kjevepartiet.

Men Andreas kom fra det hele med minimalt med merker. Han måtte barbere bort alt håret, og holde seg unna sola en god stund, men ellers ser det ut til at han slapp fra det med skrekken. Huden i ansiktet er helt fin igjen, og håret er på vei ut. Det er et lite felt oppe over den ene tinningen som ikke har hår nå, men det kan godt hende at det vokser ut igjen også der.

Nå er vi enige om at englevakten hans skal få litt fred en god stund framover!

Her er Andreas 23. august 2009.

Hans mor tok bildet mens Andreas sov...

4. oktober 2009 var Andreas fadder i sin lillebrors dåp, og da så ansiktet hans helt fint ut, og jeg syns han ser veldig bra ut med kort hår også, jeg...:

ABC i ord og bilder

2009-10-11T12:40:00.003+02:00

Jeg satt her og leste i bloggen til Siw. Jeg lar meg alltid imponere av alt det flotte hun lager og gjør og får tid til! Og der leste jeg om ABC i ord og bilder, og etter en tur innom Petunia sin blogg, så fant jeg stedet hvor man kan melde seg på ABC'en. Jeg lurte litt på om jeg skulle hive meg på denne runden... Ja, egentlig snublet jeg over ABC'en hos Kriztella for en god stund siden, men da var det midt i alfabetet, så jeg fant ut at jeg skulle vente til en eventuell neste runde. Og så var plutselig neste runde igang, og jeg hadde ikke fått det med meg. Men det er fordi jeg er så sløv og ikke klarer å følge med ;)
Jeg tenkte at jeg skulle ta de bokstavene som allerede har vært (A, B og C) her helt for meg selv, og så blir jeg med fra D. Kanskje. Hvis jeg husker det.

Uansett har jeg planer om - fra Uke 1/2010- å beskrive hver uke i bilder. Helt uten noen form for system. Bare litt om hva jeg opplever fra uke til uke. Kanskje det gjør at jeg får både foto- og scrappelysten mer tilbake?

ABC i ord og bilder